VELKOMMEN TIL MIN TURVERDEN!

Håper du finner noe som inspirerer eller gjør deg glad her inne. Jeg elsker å utforske det uregjerlige havet, naturen og fjellene, og når jeg får tenne et lite bål er lykken fullkommen:)
Jeg håper noen av mine bilder vil inspirere deg også til å utforske denne vakre naturen vi har. Leve et aktivt liv for å ta vare på deg selv!

Grip dagen og gjør den til din ......og del gleden med andre c",)

torsdag, mars 23, 2017

Kort om randonee og hund.



Lauparen er alltid staselig.


Alltid ta seg tid til en goprat.


Ikke alltid man rekker frem i tide. Fjernkontroll på mobilen løser den utfordringen.
Ikke poteposer denne gangen. Men vi har lett dem frem.


 Nansen er enormt tolmodig og han har blitt flink å posere med årene.
Flott når månen popper opp.

video


Å være på topptur med hund kan være både morro og utfordrende. Jeg kan absolutt anbefale at skal du ha med hund på topptur så er det bra for både deg og alle andre at du har grei kustus på bikkja. Å kjøre med "linen" kan være utfordrende. Det beste er jo at hunden får springe fri. Hunden vil også naturlig følge etter sin eier så godt han kan. Jeg venter alltid på Nansen ( han er ikke den raskeste i løypen ) Han er så glad i mennesker at det skulle ikke forundre meg at han hadde stoppet både her og der for å få en kos. Han har ikke gjort det på disse  små turene vi har tatt alene til nå. Vi heller ikke møtt så mange mennesker der oppe. Det også en fordel å spør møtende om det er flere i løypen når man er på vei opp. Selv om det da er lettest å ha han i bånd. Om ikke kan Nansen gå fri og få full valuta for turen. Han kan også gå fri for han holder seg i nærheten og lyder på innkalling.

KOMMANDOER.

 Han lyder også godt på kommandoen " forbi" i løypa.  Både i skisporet og nedover er det en kommando vi bruker mye.  Eneste utfordringen for oss er at mange barn har så lyst å kose med Nansen så dem kommer mot han og da er det ikke så lett å komme med "forbi". Dette spesielt på langrennski. Nansen elsker barn og vil gjerne kose med dem.  Det er også bra for hunden å lære høyre og venstre om du må bruke linen. Min personlige erfaring er at det er best å ha hunden bak seg på nedturen.  Kommandoen "bak" er en vi alltid bruker på vei ned fra fjellet om det er på ski eller i fjellsko.  Om det ikke er folk i fjellet kan han springe som han vil. Jeg bruker også kommandoen " stå" om han skulle ligge foran meg i løypen og jeg stopper opp.


SKIUTSTYR OG HUND. 

Stålkanter på skiene skal man også alltid være påpasselig med så du ikke skader potene til hunden. Det beste er å velge ski uten om det er en mulighet. Både med randonee og fjellski.  Når du har med hund må du være litt bevisst på hvor du setter både staver og ski. Noen velger også litt kortere ski når dem går ofte med hund.

Noen ganger må vi bruke linen og da er det fint å ha en ganske elastisk en med utløser på magebelte. Refleksvest er et must. Noen bruker også sender på hunden slik han er lett å spore om han skulle komme bort. Bæsjeposen er like viktig i bakken som på fortauet. Fint om du ramler midt i rua.......Ikke minst en behagelig sele som ikke gnager noe sted. Gjerne en " trekkesele". Ofte får Nansen snøkuler under potene. Poteposer er fint å ha så slipper hunden å legge seg ned i løypen for å prøve å gnage dem bort.

Det er også greit å velge en robust hund for toppturer. Små hunder med korte ben vil både fryse og få problemer med å holde følge i sneen. Man må også ofte "kle" på dem. Ikke vits i å utfordre disse små med å løpe ned i høy snø. Skal du absolutt ha den med så ha en sekk som rommer en liten hund trygt og behagelig så den får være med på moroa. Har du andre tanker om dette del gjerne i kommentarfeltet. Alltid fint å høre andres erfaring.

torsdag, mars 16, 2017

En ny vår...


Jeg kan se det for meg. Det er tidlig morgen og soltrålene treffer meg der jeg sitter på trammen, på hytta. Roen er til å ta og føle på. Det kvitrer i skogen rundt meg. Det ryker svakt fra kaffekoppen . Jeg drar et dypt sukk i det nytrukket kaffe og skogsdufter treffer sansene mine. Nansen dormer bak et tre. I øst stiger solen sakte opp bak sunnmørske alper der turene ligger å venter. Det er dette jeg har drømt om. Jeg vet jeg må forsake mye, men jeg er overbevist om at jeg har gjort det rette.


Å starte helt på nytt.

Å bryte med med hverdagen du har levd det siste 28 årene er krevende på mange måter. Men det var nå jeg hadde en mulighet til å gjennomføre  målet jeg hadde satt meg.  Uten at det konkret var grunnen, kunne jeg velge helt på nytt da jeg ble skilt. Jentene var så og si ut av rede. Jeg kunne plutselig bare tenke på "meg selv".  Hva jeg ønsket meg videre av livet. Jeg kom uansett til å selge mitt 200 år gamle barndomshjem på snart 380 kvm fordelt på 4 etasjer. Det ville bli altfor stort i lengden. Vertikal bolig med naboer på alle kanter, nei takk! Alternativet var å gå for en drøm jeg hadde hatt i mange år. Investere i en hytte.  Komme enda nærmere naturen. Rydde rom for enda mer tur. Jeg måtte bare finne det perfekte stedet, så kunne jeg sette alt i sving. Jeg skulle starte helt på nytt, et helt nytt sted. Ikke med blanke ark men fornyet entusiasme og glede. Ikke et liv ved havet lenger men i skogen...Så rart!

Prosessen.
Dagen jeg la huset ut for salg kjente jeg en følelse av panikk. Men samtidig en sitrende forventning. Panikken var nok bare en reaksjon. Den ville gå over.  Selv om klumpen i maven har vært tilstede inn i mellom har jeg likevel vært helt sikker på at dette var det rette valget. Jeg har aldri tvilt, men jeg har hatt angst for å gi slipp på den vante hverdagen på øyen. Det er rart å kjenne på  samtidig som du går rundt og er sabla fornøyd med deg selv og ditt valg. En litt forskrudd følelse. Jeg hadde vel blitt noe skuffet om en såpass stor forandring ikke føltes på kroppen.

Da hytten var i boks var det å tømme huset. Jeg har solgt eller gitt bort ganske mye av mine matrielle ting, det var egentlig det letteste ved hele prosessen. Jeg vet med sikkerhet at jeg ikke kommer til å savne noe av det. Er det ikke et ordtak som sier at " eier du mer en 5 ting" så er det tingene som eier deg? Jeg synes faktisk jeg har altfor mye ennå.Om det ikke er kjøpestopp så er det iallefall kjøpebrems. Det er egentlig ganske interessant hvor lite vi klarer oss med, i forhold til hvor mye vi klarer å samle opp rundt oss idag.


Å nå et mål koster.
   Å nå et mål koster alltid noe. Jeg var litt spent på hvor mye jeg var villig til å gi avkall på for å nå dette målet, for det er alltids noe man må gi avkall på. Store prosesser kan være ganske smertefulle og det tok tid å innfinne seg med at huset skulle bli solgt. Det kjente både jeg og jentene på. Mange i familien også. Det hadde vært familiehuset i mange år. Også da mine foreldre levde. Å klippe tråden kjentes. Den trygge basen skulle ikke være der lenger.  Vi hadde diskutert og snakket mye om dette og vi var ganske forberedt, men du får alltid en reaksjon likevel.

Reaksjoner.

Det har vært både postitive og negative reaksjoner, men mest positive.  Det typiske spørsmålene jeg har fått er " Men hvorfor vil du det?" Enkelt sagt uten for mange ord. Jeg har et behov for stillhet og ønsker en ro rundt meg, leve enkelt, ha naturen rundt meg. Være på tur. Dyrke urter og poteter. Så enkelt. Mange har også spurt om jeg ikke er redd der inne. Det er ganske trygt være her inne kan man si.

Bo situasjon.
  Å bo på koie og hytte og inn i mellom litt med familie ble en naturlig prosess for meg når jeg først hadde gått for dette valget.  Dette er heller ikke noe unikt. Mange har gjort det før meg og flere kommer til å gjøre det.  Men selvsagt den dagen jeg snør inne og ikke kommer meg av flekken tenker jeg nok mitt, eller kanskje jeg bare drar på smilebåndet. Å bo uten firhjulstrekker hadde vært umulig. Jeg har både vann og strøm så det er egentlig ikke så mye annerledes en et vanlig hus, bare mye mindre.  Det er endelig tid for å konsentrere seg om koieprosjektet som jeg gleder meg enormt mye til. Jeg har ikke tenkt det ferdig ennå men veien blir også til mens man går. I mellom tiden så leter jeg etter den lille koien med fjellutsikt. Om du vet om en koie blir setter jeg stor pris på om du gir meg et hint eller to. Send gjerne en e-post til jill@moments.no


You may search elsewhere, but only the grounds
of Gratitude shall you discover the palace of Happiness.
Brendon Burchard


Digger hyttekjøkkenet mitt. Ribbet ut alt det gamle og satte inn nytt. 
Men det gjenstår arbeid der som du ser. Hytten mangler
 fremdeles bad, oppvask og komfyrplaten men det går veldig greit uten.

I mål.

Så nå er det gjort. Huset ble solgt ganske raskt. Det er bare et par dager siden jeg bar ut siste fjølen fra huset. I skrivende stund er jeg på hytta. Jeg sitter foran peisen med bena på bordet.  53 kvm er enkelt å forholde seg til.  Nansen ligger på tunet å holder vakt. Han som aldri bjeffer har plutselig aktivert vaktinstinktet sitt. Her slipper ingen inn uten å hilse på han først. hehe! Fint han passer på mor som ser frem til mange gode stunder. Sitte på trammen mens solen stiger over fjelltoppene øst for hytten. Mørke kvelder på tunet der du ser stjernehimmelen klarere enn noen gang. For det er virkelig mørkt på denne tiden her inne. Ikke en eneste lyskilde rundt hytten. Nordlyset har alt vist seg i sin prakt. Jeg gleder meg til å få ferdig bålplassen. Å sitte rundt bålet kalde mørke kvelder er eventyrlig. Dette blir noen spennende år og jeg skal prøve å dele litt av dette med deg her på bloggen.


Et lite steinkast fra hytten.

mandag, januar 30, 2017

Nytt år og endelig på tur.

Nyter utsikten og hverandres selskap.

Skal tro om hun har noen gobiter..........
Hjortepølse, det beste på tur.
Det synes Nansen også.
Fine Jannicke.
 En som passer på hjortepølsene....hehe.

 En som vil slikke ren tallerkenen.

Gode turvenniner med smilet alltid på lur.
Vakkert med disen som lå å hvilte mellom fjell og fjord.

 Takk for fint bilde Jannicke.
 

 Diltepilten hang i bena på Jannicke hele turen.
Skal tro hva hun legger i sekken...
 Hakk i hæl....hehe.
Endelig fikk Nansen springe fri i fjellheimen igjen. Særdeles fornøyd.

Håper dere har hatt en fin start på det nye året. Kanskje dere er godt i gang med nye forsett som jeg håper  dere lykkes med.  At det nesten skulle bli februar før vi fikk snuse i fjellet igjen har sine grunner.  Jeg har vært treig med å komme i gang både med tur og blogging.

Det var derfor særdeles godt å pakke kaffelkjelen, hjortepølse  og en liten favn med ved i sekken. Både Jannicke, jeg og Nansen var veldig sugen på tur. Alltid ekstra trivelig når hun slår seg med. Når man går lenge uten tur, går kroppen tom for batterier.  Iallefall gjør min det.  Det å komme seg opp i fjellet for å finne stillheten, lytte til vinden og bålet som knitrer er så gromt.  Det er jo også godt å karre seg opp en fjellside for å få rusket både i kropp og topp. Fjellet er en fin laddestasjon.  Et ganske fint nyttårsforsett også. En fin ting å gjør hele året.

 Solen varmet så utrolig godt. Å gå i genser ble i varmeste laget. Det var så herlig å rive av seg litt klær. Man har gått innepakket i ganske mange måneder. Et snev av vår lurte bak steiner og kratt. Med vinden kom et lite rykte om at det spirer både her og der. Jeg selv har ikke sett noen knoper ennå. Selv om vårfølelsen lå tykt i terrenget håper jeg virkelig snøen kommer tilbake. Hadde vært fint å få bruke skiene en stripe eller to. Ved Frostadtiden var det spotter med sne.  Å gå i fjellsko var ingen problem.  En toppers dag i godt selskap og et suverent vær.  Vi fikk laddet batteriene betraktelig!



Ha ei fin uke!

lørdag, desember 24, 2016

En riktig God Jul til deg! ♥

Vindfulle tider.









 Snebyer.

Skjerdingen



Fantastisk lys.


Hvert år drømmer vi om en hvit jul, og en sjelden gang slår det også til. Kraftige haglbyer gir oss et hint om at  fjellene fylles opp med herlig sne som venter på å bli oppkjørt.  Hagen er dog like grønn. Vi hadde håpet på en telttur i romjulen, men den kraftige vinden har ikke tenkt å gi seg med det første. Bli spennende å se hva været har tenkt å gi oss i julegave.......

En riktig God Jul til deg!
 

Vil ønske alle som titter innom bloggen en riktig God Jul! I skrivende stund hører jeg knitring fra peisen og vinden som er i ferd med å bygge seg opp til storm. Roen har senket seg, og det blafrer svakt fra stearinlysene. Nansen ligger nybadet foran peisen å slikker potene sine. Selv om jeg liker best å ligge i teltet å høre på været, er det ganske fint å sitte i sofakroken å høre vinden som hyler rundt nøva etter en lang frisk tur. Det er julefred, og jeg får gå til dekket bord.




 Gi gode klemmer og hjertelige smil! 
  ♥